(40) Førtiende tankestrek

Som vi ser var fru Tanketom slett ikke stygg.
Men hun led av at hun var alt annet enn trygg.
Og om det er så laget at en så er gjort
så vil en aldri få til, men misslykkes, fort.

(39) Trettiniende tankestrek

Gjaldt det husdyr, beundret fru Tanketom hest.
Av de alle på gården var hesten nok best.
For en hest kunne virkelig ri i galopp!
Og slik kjente hun tanken, så den slags var topp.

(38) Trettiåttende tankestrek

Når fru Tanketom arbeidet, det jevnt og trutt,
håpet hun på at arbeidet aldri tok slutt.
For var arbeidet ferdig ble arbeidet målt.
Det å bli hadde aldri fru Tanketom tålt.

(37) Trettisjuende tankestrek

Når fru Tanketom satte seg ned med en bok
var hun helt sikker på at hun ville bli klok.
Men når boken var ferdig, og kunnskapen gitt,
var fru Tanketom alltid litt dummere, blitt.

(36) Trettisjette tankestrek

Slik fru Tanketom så det var himmelen ild
ned til jordens justis kommet for å bli mild.
For i himmelen skinte det. Jorden var sann.
Så hun tenkte seg alltid at hun var som vann.

(35) Trettifemte tankestrek

I fru Tanketoms korpus var der ingen trang
til å virkelig satse og gjøre et sprang.
Men hun elsket å gå fra en pidestall ned.
Det gikk sikkert og ordentlig for seg. Hun gled.

(34) Trettifjerde tankestrek

Det var ikke så mye fru Tanketom så.
Men hun kikket som gal om i luften det lå
en forventning til deklamasjon av ens dikt.
Hun ble gal av at en kunne finne på slikt.

(33) Trettitredje tankestrek

Det var en gang fru Tanketom virkelig lo.
Det var den gang de sammen på kjøkkenet sto
og en kopp med kakao fikk krem som sin topp.
Siden det var fru Tanketom svært glad i kopp.

(32) Trettiandre tankestrek

For fru Tanketom også var det selvsagt unt
en tilfeldig til middag å gå grøten rundt.
Men om mannen i huset på det vis var lur,
ble fru Tanketom skikkelig, skikkelig sur!

(31) Trettiførste tankestrek

Hva fru Tanketom skjønte, var at det var dyrt,
det som ikke ble ledet men bare ble styrt.
Så hun priste og æret et hvert maleri
som hun ikke så vitsen med, nettopp fordi.

(30) Trettiende tankestrek

I fru Tanketoms verden var all mulig lyst
klart forbundet med praksisen lært å gi bryst.
Så hun skjønte seg ikke på menn som ga alt
og var glade når endelig de sammen falt.

(29) Tjueniende tankestrek

Var fru Tanketom blid var fru Tanketom rund.
Men om fruen ble sint, så gikk rundingen sund.
Så herr Tanketom så til at hun ikke sprakk,
ved å starte hvert oppmøte med å si takk.

(28) Tjueåttende tankestrek

Når fru Tanketom av og til uvirksom var
engasjerte hun seg med å gjøre seg klar.
Engasjert var hun alltid. Hun sto alltid på.
For hvis ikke så ville hun skikkelse få.

(27) Tjuesjuende tankestrek

Da fru Tanketom faktisk var virkelig rik
var det i hennes verden til stadighet slik
at fru Tanketom snublet på veien hun gikk.
For hun så alltid opp, var det noe hun fikk.

(26) Tjuesjette tankestrek

Om fru Tanketom ikke fra nede gikk opp
kunne ikke fru Tanketom være på topp.
Så fru Tanketom startet hver samtale sunn
ved å gjøre det klart at hun var helt på bunn.

(25) Tjuefemte tankestrek

Det var uaktuelt for fru Tanketom i
enhver sammenheng hun sto i skyldig å bli.
Hun var kristen. Og kvinne. Og udannet ei.
Så om hun måtte elske så tok hun på vei.

(24) Tjuefjerde tankestrek

Gikk fru Tanketom ut så gikk hun også inn.
Og da måtte hun alltid gå ned noen trinn.
Men som en anonym kunne hun kontrollert
da forholde seg til det som var regulert.

(23) Tjuetredje tankestrek

Der var en ting der gjorde fru Tanketom sprø.
Hun ble gal av at åkeren måtte ha frø.
Om den sak ble forkynt henne ble hun helt vill
og erklærte at åkeren bare var snill!

(22) Tjueandre tankestrek

Det var fint når fru Tanketom ville det slik.
Hun var rik på et skjønn. På et skjønn var hun rik.
Så hun gjorde det slik at det lyste i hvitt!
Så for kjæremåls mulighet var det helt fritt.

(21) Tjueførste tankestrek

Når fru Tanketom virket, så virket hun gal.
For hun opptrådte alltid i henhold til mal.
Om der ikke var noe å holde seg til
tok fru Tanketom skikkelse av imbesill!